– Sommeren 1953 var jeg og en kamerat på sykkeltur til Sørlandet. På rutebåten fra Bergen til Stavanger var Karin og en venninne. De skulle også på sykkeltur. Vi hadde det kjekt på båten, og ble enige om at det var best at vi holdt følge sørover til Kristiansand. Karin var smilende og koselig, men den gangen var jeg så sjenert og usikker at jeg ikke hadde mot til å vise at jeg likte henne. Men høsten etter møttes vi tilfeldig utenfor kinoen på Laksevåg. Da klarte jeg å få plass ved siden av henne under forestillingen. Den kvelden fikk jeg følge henne hjem til Nygårdsviken, og jeg husker godt at vi leide for første gang. Siden ble det oss to. Året etter hadde jeg verneplikt i marinen. Tro meg, Karin skrev brev daglig hele det året. Når vi kom til land etter en uke eller to på havet, lå det alltid en brevbunke og ventet på meg.