Vita Livdane (28)

– Pappa forlot meg og mamma da jeg var liten jente på ti år. De første årene savnet jeg ham hele tiden. Det var evig venting på at han kanskje skulle ringe, eller sende noe i posten til meg, men det skjedde ikke. Mamma og jeg hadde det trygt og godt sammen. Hun er fengselsbetjent i hjemlandet mitt, Latvia. Det tok mange år, men en dag da jeg var voksen, forsvant savnet av pappa. Det var over. I fjor fikk jeg beskjed om at han var død. Jeg ble sittende og kjenne etter, men følte ikke sorg eller fortvilelse. Derfor valgte jeg ikke å reise til begravelsen. Mamma har lært meg at det eneste som nytter, er å arbeide hardt for å nå sine mål. Hjemme er det vanskelig å finne arbeid. Det er derfor forloveden min og jeg har bodd i Bergen i to år. Og jobb har vi begge.