2014: Flammene knitrer rundt Siw, men hun enser det ikke. I flere uker lever hun i et tomt skall av en leilighet. Hun blir banket opp, og legges inn på psykiatrisk for 30. og siste gang. Behandlerne frykter for Siws liv. Men hva kan de gjøre?
2010–2013: Siw forsøker å gjemme seg, men må i fengsel. Som fange er hun et vandrende mareritt. Etter å ha blitt løslatt, havner hun på kjøret igjen med sin nye kjæreste Eigil. Én dag er hun centimeter fra å bli drapskvinne. Eigil har aldri møtt et så ødelagt menneske. Men kan han redde både Siw og seg selv?
2008–2010: Siws store kjærlighet havner i fengsel. Hun mister fullstendig kontrollen. Tom slår alarm fra cellen. To sosialarbeidere legger en dristig plan for å hjelpe henne. I mellomtiden blir hun torturert og huset hennes okkupert. Så flyttes hun – til et beryktet narkoreir.
Etter flere år på kjøret er Siw blitt øverstkommanderende for KGB, og skal bygge seg et slott i Møllebukta. Men først flytter hun sammen med sin nye kjæreste i en kommunal bolig, der hun fortsetter å prostituere seg. Siw får en berømt psykiatrisk diagnose, før hun og kjæresten flyr gjennom luften i en hvit bil.
70- til 90-TALLET: Som jentunge tar Siw lange bussturer til Frelsesarmeen. Hun danser ballett. Hun får høre at hun kommer til å bli ei prinsesse. Så havner faren i fengsel. 16 år gammel faller Siw for en ti år eldre, småkriminell sjarmør. Stormforelsket reiser de ut i Europa – som Stavangers Bonnie & Clyde.
Dette er historien du aldri skulle fått lese. Minner var fortrengt. Journaler var lukket. Hus var revet. Likevel sto noen under en bru og sang om henne, så uhyggelig at de var redde for å sove. Hun ble visket om i kantinen. Og så en dag ble hun nevnt ved en tilfeldighet. Det var slik vi først hørte om Siw.
Miljøarbeideren som fant Siw død tenkte umiddelbart at hun var drept, og etter dødsfallet florerte ryktene om årsaken til hennes død. Gjorde politiet nok for å finne ut hva som egentlig skjedde med Siw?
OBS-teamets Karianne Borgen deltok i et sjeldent forsøk på å få Siw i behandling. Snart fire år etter hennes død er hun oppgitt over mangelen på samarbeid og kommunikasjon mellom etatene.
Fastlege Vanja Alves erkjenner at hun ikke gjorde nok for Siw. Hun mener samtidig at psykiatrisk fraskriver seg ansvar. Og hun spør: Hvordan kunne kommunen evaluere Siws dødsfall uten å kontakte hennes fastlege?
