– Her er det umulig å gå uten brodder, sier Grete Friis-Gundersen. Hun mener det er urimelig at kommunen bøtelegger private grunneiere, når de ikke gjør en god nok jobb selv.
– Jeg hadde sunget i begravelsen til en nær venn, og kjørte nedover Løbergsveien mot sentrum. En bil kom mot meg i stor fart og bare braste rett inn i siden min. I samme sekund forsto jeg at ryggen min var knust. Det første som slo meg, var den grusomme tanken at jeg kanskje ikke kunne synge mer. Sangen var livet mitt. Inntil da hadde jeg levd av å synge opera og musikaler over store deler av verden i 30 år. Nå har det gått litt over to år, og jeg har forsonet meg med at jeg kommer til å trenge rullestol resten av livet. Men stemmen min er fremdeles god. Jeg mestrer fremdeles det som var mine kjæreste verker, som Ave Maria og Nesson Dorma. Våren av Vinje, med tone av Grieg, er kanskje min absolutte favoritt. Den synger jeg ofte når jeg er alene. Det er så mye håp i den sangen. Jeg har opplevd en veldig støtte og hjelp fra venner og familie etter ulykken. Heldigvis føler jeg ikke på bitterhet, men tenker heller at ingenting skal stoppe meg i å leve et rikt liv.