– Da jeg var 67 år gammel, måtte jeg lære meg å gå på nytt. Mandag 4. oktober 2010 satt jeg ved frokostbordet hjemme hos meg selv. Da fikk jeg en veldig nysebyge og følte meg litt uvel. Siden jeg hadde forskningsfri fra jobben som universitetslektor på den tiden, ringte jeg bare kontoret og sa at jeg ville jobbe hjemmefra. Det er det siste jeg husker klart fra den dagen. Mandagen etter hadde noen av kollegene mine begynt å bli urolige for meg, siden jeg ikke hadde gitt lyd fra meg eller svart på telefonen på flere dager. Det endte med at de fikk tak i vaktmesteren og låste opp døren min. Da hadde jeg ligget på gulvet med kraftig hjerneblødning i en uke, men var fremdeles i live, mirakuløst nok. Litt under to år etter klarte jeg å komme tilbake i jobb og ble til jeg fylte 70 år. Etter snart 27 år i Bergen er jeg på flyttefot til Østlandet. Bergenserne er veldig hyggelige, men jeg har ikke klart å knytte nære vennskap her på samme måten som i Oslo, Trondheim og Tromsø.